Hva er selvrefleksjon?

Selvrefleksjon er å se tilbake på noe du gjorde, tenkte eller følte, og spørre deg selv hva som egentlig foregikk, slik at du forstår deg selv litt bedre. Du tar ett virkelig øyeblikk, beskriver det ærlig og ser hva det forteller om hvordan du reagerer og hva som er viktig for deg.

Du har allerede gjort det hvis du noen gang har tenkt på vei hjem: «Jeg glefset til henne fordi jeg var sulten. Hun hadde egentlig rett.»

Noen sier egenrefleksjon eller bare refleksjon. Ordet ligger nær introspeksjon, som betyr å undersøke egne tanker, følelser og reaksjoner. Denne artikkelen handler om én form for det: å se tilbake på et bestemt øyeblikk og spørre hva det betyr.

Slik ser selvrefleksjon ut: ett øyeblikk, tre måter

En definisjon hjelper bare et stykke på vei, så her kommer et eksempel. Det er oppdiktet. Torsdag sender broren din en melding og spør om du kan hjelpe ham å flytte på lørdag. Du svarer «kan ikke, opptatt» og har dårlig samvittighet hele kvelden. Den kvelden kan gå på tre måter.

Å kverne

Hvorfor svarte jeg sånn? Han kommer til å tro at jeg ikke bryr meg. Han har hjulpet meg å flytte to ganger. Jeg gjør alltid sånn. Hvorfor svarte jeg sånn?

Å dømme

Jeg er egoistisk. Et ordentlig menneske hadde sagt ja.

Å reflektere

Magnus spurte om jeg kunne hjelpe ham å flytte på lørdag. Jeg svarte «kan ikke, opptatt» etter under ett minutt. Jeg var ikke opptatt. Jeg var sliten, og jeg ble irritert over at han spurte to dager før, akkurat som i mars. Etterpå fikk jeg dårlig samvittighet, kanskje seks av ti. Jeg vil gjerne hjelpe ham. Det jeg ikke vil, er å bli spurt i siste liten. I morgen ringer jeg, tilbyr meg å hjelpe lørdag formiddag fram til klokka ett, og ber ham si fra en uke i forveien neste gang.

Den første versjonen går i ring og ender i det samme spørsmålet som den begynte med. Den andre kommer fram til et svar, men svaret er en dom over et helt menneske, og en dom gir deg ingenting å gjøre. Den tredje holder seg til det som skjedde. Den skiller det som var sant (sliten, irritert over å bli spurt så sent) fra unnskyldningen, og den ender med én liten ting å gjøre.

Bare den tredje er selvrefleksjon. Vil du se flere eksempler av samme slag, finner du åtte eksempler på selvrefleksjon som hvert tar utgangspunkt i ett spørsmål.

Selvrefleksjon eller grubling: slik ser du forskjellen

Grubling er å gå gjennom det samme om og om igjen uten å komme noen vei. Innenfra kan det kjennes som refleksjon, for i begge tilfeller tenker du på deg selv. Tre kontrollspørsmål hjelper deg å se hva du holder på med:

  • Er det noe nytt? Vet du etter ti minutter noe du ikke visste da du begynte? Hvis du stadig lander på den samme setningen, kverner du.
  • Beskriver du eller dømmer du? «Jeg svarte etter under ett minutt» er en beskrivelse. «Jeg ødelegger alltid alt» er en dom, og den gir deg ingenting å undersøke.
  • Tar det slutt? Refleksjon ender som regel med et neste steg, eller med et spørsmål du kan la stå åpent inntil videre. Grubling stopper når du er utslitt eller noe avleder deg.

Spørsmålene du stiller, betyr også noe. «Hvorfor er jeg sånn?» trekker deg mot en dom. «Hva skjedde? Hva følte jeg? Hva ønsker jeg neste gang?» holder deg nær hendelsen.

Merker du at du går i ring, så stopp og gjør noe praktisk, for eksempel ta oppvasken, eller gå en kort tur. Kom tilbake i morgen med en penn og en tidsgrense. Det hjelper å skrive, for på papir ser du at du har skrevet den samme setningen to ganger.

Slik øver du på selvrefleksjon på fem minutter

Du trenger noe å skrive på og en tidtaker. En notatbok, baksiden av en konvolutt eller en notatapp holder.

  1. Velg ett øyeblikk fra i dag. Ta noe som ble sittende i deg: en samtale du stadig vender tilbake til, eller noe som gikk bedre enn du hadde ventet. Velg ett øyeblikk og la resten av dagen ligge.
  2. Skriv hva som skjedde, med to eller tre setninger. Hold deg til det en som sto ved siden av deg, ville ha sett og hørt.
  3. Skriv hva du følte, og hva du antok. Bruk et enkelt ord for følelsen. Merk gjetningene dine som gjetninger: «Jeg tror han var irritert» er en annen setning enn «han var irritert».
  4. Avslutt med én linje. Skriv én liten ting du vil gjøre, eller ett spørsmål du lar stå åpent.

Stopp når tidtakeren ringer. Kvelden passer godt fordi dagen fortsatt er fersk, men et hvilket som helst tidspunkt du klarer å holde fast ved, er bra nok. Tre eller fire ganger i uka er nok til å begynne med.

Skriv det ned eller si det høyt. Tanker du bare tenker, flytter stadig på seg, mens en setning på papir blir stående der du satte den.

Gode dager teller også. Et kort innlegg om noe som gikk bra, forteller deg hva du bør gjøre mer av:

Gikk en tur med Ingrid i lunsjen i stedet for å spise matpakka ved pulten. Jeg kom tilbake i bedre humør enn etter noen annen pause denne uka. Jeg spør henne igjen på onsdag.

Hvis et blankt ark stopper deg, gir guidet dagbokskriving deg et spørsmål å begynne med.

Hva hjelper selvrefleksjon med?

Nytten er praktisk og ganske beskjeden:

  • Du legger merke til det som gjentar seg. Ett krast svar er et uhell. Det samme krasse svaret hver gang noen spør på kort varsel, er et mønster, og det er lettere å få øye på når du ser tilbake på flere slike øyeblikk.
  • Du fanger opp antakelser før du handler på dem. Når du skriver «hun er sint på meg» ved siden av det hun faktisk sa, ser du ofte hvor lite du vet ennå.
  • Du finner ut hva du vil. I eksempelet over ville den som skrev, både hjelpe og få beskjed i bedre tid. Begge deler var sant, og ingen av delene sto i det første svaret.
  • Neste lignende øyeblikk går kanskje litt annerledes. Du kjenner sannsynligvis fortsatt den gamle reaksjonen, men du kjenner den kanskje igjen tidligere.

Du blir ikke rolig innen fredag av dette, og ingen kan love deg et forandret liv. Vanen med å se ærlig på ting lønner seg langsomt.

Grensene for selvrefleksjon

Selvrefleksjon har blindsoner, og det er nyttig å kjenne dem.

  • Du ser bare din side. Din gjengivelse av en samtale er én gjengivelse. Når andre er involvert, lærer du ofte mer av å spørre dem enn av å skrive en side til.
  • Du kan ta feil av dine egne grunner. Forklaringen som kjennes sann, er ikke alltid den riktige. Se på «jeg glefset fordi jeg var sliten» som en gjetning, og test den neste gang du er sliten.
  • Mer er ikke bedre. Å granske seg selv i timevis kan bli en måte å utsette en telefonsamtale du må ta. Fem minutter og ett neste steg gjør som regel mer nytte.

Selvrefleksjon er en måte å tenke gjennom ting på. Det er ikke terapi, og det behandler ikke depresjon, angst eller traumer. Hvis tankene har gått i ring i ukevis, hvis de går ut over søvnen eller jobben, eller hvis det å se innover stadig gjør at du får det verre, bør du snakke med legen din eller en fagperson innen psykisk helse. Hvis du har tanker om å skade deg selv, ring en hjelpetelefon eller medisinsk nødtelefon 113 nå.

Hvis én sterk reaksjon stadig kommer tilbake og du vil se nærmere på den, er en dagbok for skyggearbeid en metode som er laget nettopp for det.

Hvis du vil bruke en app: Tellself

En notatbok holder til alt som står over. Hvis du heller vil bruke telefonen, er Tellself en dagbokapp laget for korte, daglige innlegg, og disse delene av den passer til metoden:

  • Du kan snakke inn et innlegg eller skrive det. Å si det høyt går ofte raskere på slutten av en lang dag.
  • Hvert innlegg får AI-genererte innsikter, og over tid bygger appen opp temaer og diagrammer innen områder som relasjoner, stress og produktivitet. Da er en reaksjon som gjentar seg, lettere å få øye på enn i en bunke med løse notater.
  • Dagboken din lagres på enheten din, med mindre du aktiverer sikkerhetskopiering i skyen. For å lage innsiktene lastes et innlegg midlertidig opp til AI-behandling, og det blir ikke lagret på Tellselfs servere.
  • Dagbokinnlegg med AI-innsikter er en del av gratisversjonen, mens avanserte rapporter krever abonnement.

Se på AI-innsiktene som noe å tenke over. De kan ta feil, og konklusjonene er det du som trekker. Tellself er ikke en erstatning for profesjonell terapi.

Prøv Tellself gratis

Snakk eller skriv noen setninger om dagen din. Tellself tar vare på oppføringene dine og hjelper deg å se mønstre over tid.

Get it on Google PlayDownload on the App Store