Det korte svaret

I en dagbok for skyggearbeid skriver du om reaksjonene og sidene ved deg selv som du helst ikke vil se på: misunnelsen da en venn kom med gode nyheter, sinnet som ble større enn situasjonen tilsa, det du kritiserer hos andre og selv gjør i det stille. Du skriver for å forstå hvor reaksjonen kom fra.

En vanlig dagbok forteller hva som skjedde. En skyggedagbok blir værende ved én reaksjon og spør hva den sier om deg. Det trenger ikke være en egen bok: en hvilken som helst notatbok eller notatapp fungerer. «Skyggedagbok», «dagbok for skyggearbeid» og det engelske «shadow work journal» er navn på samme praksis.

Hvis du lette etter en bestemt bok, mener du sannsynligvis The Shadow Work Journal av Keila Shaheen, en arbeidsbok med ferdige spørsmål. Denne siden handler om selve praksisen, og den kan du begynne med på et blankt ark.

Hvor kommer ideen om «skyggen» fra?

Ordet kommer fra psykiateren Carl Gustav Jung. Han brukte «skyggen» om de delene av personligheten som du har skjøvet ut av syne fordi de ikke passet med den du skulle være. Skyggen består ikke bare av ubehagelige ting. Sinne og misunnelse havner der, og det kan også ambisjoner eller et talent du ble ertet for som barn.

Skyggearbeid i dagboken er en moderne selvhjelpsversjon av den ideen. Det finnes ingen fast metode som alle er enige om, så det som følger er én enkel måte å gjøre det på, med utgangspunkt i hverdagslige reaksjoner.

Skyggedagbok og vanlig dagbok: én kveld, skrevet to ganger

Forskjellen er lettest å se i et eksempel. Begge innleggene under er oppdiktet, og begge handler om den samme middagen en lørdag.

Som et vanlig dagbokinnlegg

Middag hos Marte. Hun har fått jobben som teamleder, og vi skålte for henne. Maten var kjempegod. Jeg var sliten og dro i titiden.

Som et innlegg i en skyggedagbok

Marte fortalte om forfremmelsen, og gratulasjonen min kom et halvt sekund for sent. Resten av kvelden satt jeg og ramset opp grunner til at jobben hennes er lettere enn min. Det jeg kjente, var misunnelse. Under den lå noe som lignet mer på frykt: hun ba om den stillingen, og jeg har aldri bedt om noe som helst på jobb. Jeg venter på å bli valgt. Å bestemme meg for at jobben hennes er lett, koster meg mindre enn å innrømme at jeg vil ha det hun har, og at jeg ikke har sagt det til noen. I morgen skriver jeg ned hva jeg ville bedt lederen min om, selv om jeg aldri sender det.

Det andre innlegget blir værende ved ett øyeblikk og bruker det enkle ordet for følelsen. Det leter etter det som ligger under misunnelsen, og det slutter med én liten ting å gjøre. Legg også merke til hva som mangler: det står ingen dom over hva slags venn den som skriver, er.

Slik begynner du i kveld: fire spørsmål

Velg én reaksjon fra de siste dagene som var større enn situasjonen tilsa. Lite er best: en kommentar som sved, en melding du leste fem ganger, noen du var kort mot. Svar så på fire spørsmål med noen få setninger hver.

  1. Hva skjedde? Bare det et kamera ville ha fanget opp.
  2. Hva følte jeg, og hvor sterkt? Bruk det enkle ordet: misunnelse, skam, forakt, frykt.
  3. Hva minner dette meg om? En tidligere gang du følte det samme, eller en regel du lærte om hva du har lov til å være.
  4. Hva ville jeg gjort hvis jeg innrømmet at dette er mitt? Én liten handling. Noen ganger er handlingen bare å si det ærlig på papiret.

Sett en timer på ti til femten minutter og stopp når den ringer, også midt i en tanke. Én eller to ganger i uka er nok. Det er i dagene imellom du finner ut om den samme reaksjonen dukker opp igjen.

Eksempel: etter møtet der jeg ikke sa noe

  1. På planleggingsmøtet la Henrik fram ideen jeg hadde fortalt ham om på tirsdag. Jeg sa ingenting.
  2. Sinne, omtrent sju av ti. Deretter flauhet over å være sint.
  3. Hjemme hos oss het det å skryte hvis man sa «det var min idé».
  4. Neste gang sier jeg: «Jeg vil gjerne legge til noe, vi snakket om dette på tirsdag.» Det er jo bare sant.

Eksempel: kollegaen som «viser seg fram»

  1. Silje la ut opptaket av konferanseforedraget sitt i teamkanalen. Jeg himlet med øynene og reagerte ikke.
  2. Irritasjon, kanskje fem av ti.
  3. Jeg ble spurt om å holde et foredrag i fjor og svarte at jeg hadde for mye å gjøre. Jeg hadde tid. Jeg var redd.
  4. Spørre om plassen til våren fortsatt er ledig.

Det andre eksempelet viser noe nybegynnere ofte overser. Det du avfeier hos andre, er noen ganger noe du selv ønsker deg og ikke har latt deg selv prøve.

Spørsmål til skyggearbeid for nybegynnere

Begynn med hverdagslige reaksjoner, og la barndommen og de tyngste minnene vente til senere eller til du sitter hos en terapeut. Ta ett spørsmål om gangen.

  • Hvem irriterte meg denne uka, og hva gjorde de helt konkret?
  • Hvilket kompliment viftet jeg bort nylig?
  • Hva sa jeg ja til og angret på etterpå?
  • Hvem sin suksess var det vanskelig å høre om?
  • Hva er jeg rask til å kritisere hos andre som jeg også gjør selv?
  • Hva håper jeg at ingen på jobben finner ut om meg?
  • Når sa jeg sist unnskyld uten å mene det?
  • Hva hadde jeg lyst på denne uka uten å be om det?
  • Hvilken følelse skjulte jeg denne uka, og hvordan reagerte jeg i stedet?
  • Hva beundrer jeg hos en annen og har bestemt meg for at «ikke er noe for meg»?

Ett spørsmål du svarer ærlig på, sier deg mer enn ti du svarer fort på. Vil du ha flere å velge mellom, kan du se på guidet dagbokskriving eller lese åtte eksempler på selvrefleksjon, der hver situasjon får ett nyttig spørsmål.

Hva får du ut av skyggearbeid i dagboken?

Det du med rimelighet kan håpe på, er beskjedent og praktisk: å oppdage en kjent reaksjon litt tidligere, å kunne sette ord på det du følte, å bruke lengre tid på å bestemme deg for at hele problemet er den andre. Siden innleggene har dato, kan du også sjekke om den samme reaksjonen kommer tilbake i samme type situasjon.

Vær forsiktig med større løfter. Skyggearbeid er ikke forskningsbasert: som det står i WebMDs oversikt over skyggearbeid (på engelsk), har forskere ikke studert det nok til å vite om det virker. Skrivingen kan likevel være verdt tiden din, men ingen kan ærlig love deg at skrivingen vil gjøre deg frisk.

En skyggedagbok er en måte å tenke ærligere på papiret. Den er ikke terapi, og den behandler ikke angst, depresjon eller traumer.

Når bør du stoppe eller søke hjelp?

Slutt å skrive hvis du får panikk eller blir nummen, eller hvis det dukker opp et minne som kjennes for stort til å bære alene. Lukk dagboken og gjør noe hverdagslig, som å ta oppvasken eller gå en tur. Tre andre tegn forteller deg at du bør legge om kursen:

  • Hvert innlegg ender med en dom. «Jeg er et forferdelig menneske» er selvkritikk, og den lærer deg ingenting nytt. Gå tilbake til det første spørsmålet og beskriv bare det som skjedde.
  • Du kretser rundt den samme hendelsen i dagevis. Hvis det ikke dukker opp noe nytt, grubler du (her ser du hvordan du skiller grubling fra selvrefleksjon). La temaet ligge i en uke.
  • Du bruker «det er skyggen min» til å unnskylde noe en annen har gjort mot deg. Noe sinne er en treffende reaksjon på å bli dårlig behandlet.

Hvis du har opplevd traumer, eller du lever med depresjon eller angst, bør du gjøre denne typen skriving sammen med en fagperson innen psykisk helse og ikke på egen hånd. Hvis du har tanker om å skade deg selv, ring en hjelpetelefon eller medisinsk nødtelefon 113 nå.

En praktisk ting: du skriver bare ærlig hvis du er sikker på at ingen andre leser det. Oppbevar en papirdagbok et privat sted, eller bruk en app du kan låse.

Hvis du vil bruke en app: Tellself

Tellself er en vanlig dagbokapp, og en notatbok av papir holder til alt som står over. Hvis du foretrekker en app, er dette de delene av Tellself som passer til denne typen skriving:

  • Du kan snakke inn et innlegg i stedet for å skrive det. Noen ting er lettere å si høyt enn å skrive ned.
  • Hvert innlegg får AI-genererte innsikter, og over tid bygger appen opp temaer og diagrammer innen områder som relasjoner og stress. Da er det lettere å få øye på en reaksjon som stadig kommer tilbake.
  • Dagboken din lagres på enheten din, med mindre du slår på sky-sikkerhetskopi. For å lage innsiktene lastes et innlegg midlertidig opp til AI-behandling, og det blir ikke lagret på Tellselfs servere.
  • Du kan låse appen med kode, Face ID eller Touch ID. Dagbokinnlegg med AI-innsikter er en del av gratisversjonen, mens avanserte rapporter krever abonnement.

Se på AI-innsiktene som noe å tenke over. De kan ta feil, og konklusjonene er det du som trekker. Tellself er ikke en erstatning for profesjonell terapi.

Prøv Tellself gratis

Snakk eller skriv noen setninger om dagen din. Tellself tar vare på oppføringene dine og hjelper deg å se mønstre over tid.

Get it on Google PlayDownload on the App Store